Forskere og medisinske fagfolk jobber hardt for å bedre forstå hvem som vil få Hodgkins sykdom, og hvorfor. For nå er det ingen måte å fortelle om du vil få Hodgkins sykdom før det skjer. Mange kreftformer har vært knyttet til defekte gener, kjemisk eksponering, eller kostvaner. Hodgkins sykdom har ikke.
Den beste måten du kan beskytte deg mot Hodgkins sykdom er å være klar over hva som gjør deg mer sannsynlig å få det. Disse kalles risikofaktorer. Å vite hva som setter deg i fare for Hodgkins sykdom kan hjelpe deg å gjøre sunne valg som kan hjelpe deg å unngå det.
Men bare fordi du har en eller flere risikofaktorer betyr ikke nødvendigvis at du vil få Hodgkins sykdom. Faktisk kan du ha mange risikofaktorer og likevel ikke få Hodgkins sykdom, eller du kan ha noen kjente risikofaktorer og likevel få det.
Disse risikofaktorene har blitt funnet å litt heve sjansene for å få sykdommen. Snakk med legen din om noen av de uthevet utsagnene nedenfor som gjelder for deg, slik at du kan vurdere din risiko.
Jeg er mellom 15 og 40 år eller eldre enn 55 år.
Hodgkins sykdom oppstår oftest i løpet av de unge voksne år eller etter 55 år.
Jeg er mann.
Flere menn enn kvinner får Hodgkins sykdom.
Andre personer i min familie har hatt Hodgkins sykdom.
Forskere tror at i om lag fem prosent av tilfellene en defekt gen kan føre til Hodgkins sykdom. Hvis du har en bror eller søster som har hatt Hodgkins sykdom, kan dette defekte genet kjøre i familien din.
Jeg har Epstein-Barr virus (EBV).
EBV er en viral infeksjon som forårsaker mononukleose og "mono". Studier i utviklingsland viser mennesker som er smittet med dette viruset kan ha en litt høyere risiko for å få Hodgkins sykdom. Studier i USA har ikke vist så klart en kobling. Forskere er fortsatt prøver å forstå den rollen EBV kan spille i Hodgkins sykdom.
Jeg er HIV-positiv.
Folk som er smittet med HIV, den virous som forårsaker AIDS, har en økt risiko for å utvikle Hodgkins sykdom.
Hvis du tror du er i faresonen for Hodgkins sykdom, snakk med legen din. Finn ut hva symptomer å se etter, og spør hvor ofte du bør planlegge regelmessige kontroller for sykdommen.
