Hva er dystymi?
Dystymi, også kjent som dystymi, er klassifisert som en type affektiv lidelse (også kalt stemningslidelse) som ofte ligner en mindre alvorlig, men mer kronisk form av større (klinisk) depresjon. Imidlertid kan personer med dystymi også oppleve depressive episoder til tider.
Depresjon er en stemning lidelse som innebærer et barns kropp, humør og tanker. Det kan påvirke og forstyrre spise, sove, eller tenker mønstre, og er ikke det samme som å være ulykkelig eller i en "blå" humør, det er heller et tegn på personlig svakhet eller en sykdom som kan være villet eller ønsket unna. Barn med en depressiv lidelse kan ikke bare "ta seg sammen" og bli bedre. Behandlingen er ofte nødvendig, og mange ganger avgjørende for utvinning.
Det finnes tre hovedtyper av depresjon, inkludert:
Major depresjon (klinisk depresjon)
Bipolar lidelse (manisk depresjon)
Dystymi (dystymi)
Hvem blir berørt av dystymi?
Dystymi forekommer hos opptil 1,7 prosent av barn, og i opptil åtte prosent av ungdom.
Hva er symptomene på dystymi?
Selv om mindre alvorlige, men likevel mer kronisk enn alvorlig depresjon, følgende er de vanligste symptomene på dystymi. Imidlertid kan hver ungdom oppleve symptomer annerledes. Symptomer kan omfatte:
Vedvarende følelser av tristhet
Føler håpløs eller hjelpeløs
Å ha lav selvfølelse
Føler utilstrekkelig
Dreven skyldfølelse
Følelsen av å ville dø
Vanskeligheter med relasjoner
Søvnforstyrrelser (dvs. søvnløshet, hypersomni)
Endringer i appetitt eller vekt
Redusert energi
Konsentrasjonsvansker
Irritabilitet, fiendtlighet, aggresjon
En reduksjon i evnen til å ta avgjørelser
Selvmordstanker eller forsøk
Hyppige fysiske plager (dvs., hodepine, magesmerter, tretthet )
Kjører bort eller trusler om å kjøre vekk fra hjemmet
Tap av interesse for vanlige aktiviteter eller aktiviteter en gang hatt
Overfølsomhet for svikt eller avvisning
For diagnosen dystymi skal gjøres, må en deprimert eller irritabel humør vedvare i minst ett år hos barn eller ungdom, og må ledsages av minst to andre depressive symptomer (nevnt ovenfor). Symptomene på dystymi kan ligne på andre medisinske problemer eller psykiske sykdommer. Rådfør deg alltid med ungdommens helsepersonell for en diagnose.
Hvordan er dystymi diagnostisert?
Fordi depresjon har vist seg å ofte eksistere sammen med andre psykiatriske lidelser, som for eksempel rusmisbruk eller angst lidelser, søker tidlig diagnose og behandling er avgjørende for utvinning av din ungdom.
En barnepsykiater eller annen mental helse profesjonell diagnostiserer vanligvis dystymi etter en omfattende psykiatrisk evaluering. En evaluering av ungdommens familie, når det er mulig, i tillegg til informasjon gitt av lærere og helsepersonell kan også være nyttig å gjøre en diagnose.
Behandling for dystymi
Spesifikk behandling for dystymi vil bli bestemt av din ungdommens helsepersonell basert på:
Din ungdommens alder, generelle helse, og medisinsk historie
Omfanget av ungdommens symptomer
Din ungdommens toleranse for spesifikke medisiner eller terapi
Forventninger til sykdomsforløpet
Din mening eller preferanse
Affektive lidelser, inkludert dystymi, kan ofte være effektivt behandlet. Behandlingen bør alltid være basert på en omfattende evaluering av den unge og familien. Behandlingen kan innbefatte én eller flere, av de følgende:
Antidepressive medikamenter (spesielt når den kombineres med psykoterapi har vist seg å være meget effektive ved behandling av depresjon hos barn og ungdom)
Psykoterapi (oftest kognitiv-atferdsmessige og / eller interpersonlig terapi) for ungdom (fokusert på å endre ungdommens forvrengte syn på seg selv og miljøet rundt dem; arbeider gjennom vanskelige relasjoner, identifisere stressfaktorer i ungdommens miljø og lære hvordan du kan unngå dem)
Familieterapi
Samråd med ungdommens skole
Foreldre spiller en viktig støttende rolle i enhver behandlingsprosessen.
Dystymi er assosiert med økt risiko for stor depresjon dersom et barn eller ungdom ikke får riktig behandling. Dystymi øker også risikoen for et barn eller ungdom til å utvikle andre psykiske lidelser. Riktig behandling bidrar til å redusere alvorlighetsgraden av symptomene og risikoen for tilbakefall av en depressiv episode.
Fordi episoder av dystymi kan vare lenger enn fem år, langsiktig, kan fortsatt behandling bidra til å hindre gjentakelse av de depressive symptomene.
